For de aller fleste nordmenn er Danmark forbundet med hygge. Og til jul forsterkes alt det hyggelige hos våre danske venner.

Lange tradisjoner

Mange av de danske juletradisjonene har røtter veldig langt tilbake i tid, akkurat slik som i Norge. Du har sikkert hørt at den norske julefeiringen egentlig stammer tilbake til førkristen tid, og var en vinterfest. Akkurat slik er det også med julefeiringen i Danmark. På samme måte som i dag var juleølet, julebukken og julegrisen en viktig del av julefeiringen. En annen felles juletradisjon som går langt tilbake i tid, er å gi dyrene noe ekstra godt på julaften. Før i tiden trodde man at dyrene kunne snakke på julenatten, og ingen ville jo at dyrene skulle snakke vondt om dem. Fortsatt er det noen danske familier som holder fast i denne hyggelige tradisjonen, og som går en ekstra runde på gården, i parken eller i skogen med noe godt til dyrene.

Niclas Jessen

Nissen er en annen tradisjon både Norge og Danmark deler. I den gamle folketroen var nissen en husgud, og i Danmark kalles han både Lille Niels, Niels Gårdbo, Gårdbukken og Puge. Som i Norge var nissens jobb å passe på gården og dyrene, og han kunne belønne mennesker med velstand hvis de behandlet ham bra. Som vi alle vet er nissefar også en liten hissigpropp, så det er lurt å holde seg på hans gode side. Det er nok grunnen til at mange dansker fortsatt setter ut risengrynsgrøt til ham på julaften.

J-dag og julefrokost

En av de mange tingene Danmark er spesielt kjent for, er øl. Da gir det mening at dette også har fått en stor rolle i den danske førjulshyggen. Faktisk er juleølet såpass viktig i Danmark, at det har fått sin egen dag: J-dag. J-dag er dagen der Tuborg lanserer årets snebajer (eller juleøl, som vi sier i Norge), og er den første fredagen i november. Dette er en stor dag for danskene, som feires med blå, blinkende nisseluer, gater fylt med skum, syngende julenisser og feststemte ølhunder i skikkelig (j)ulestemning.

Når vi snakker om feststemning kommer vi ikke utenom den velkjente danske julefrokosten. Den er litt som våre julebord, men danskene har selvsagt sin egen vri. En tradisjonell julefrokost innebærer et overdådig koldtbord med typiske danske matretter: Sild, skinke, leverpostei og rugbrød. Og selvsagt juleøl og snaps! Det er jo viktig med «en lille én» til maten i Danmark.

Gløggen har også en svært sentral plass i de danske juletradisjonene. Den finnes på alle julemarkeder, restauranter og kafeer, og er nok også «en lille smule» hvassere enn gløggen vi er vant til her i Norge. En ekte dansk gløgg inneholder nemlig helst rikelige mengder rødvin, og nytes gjerne til de tradisjonelle æbleskivene. Æbleskiver er en dansk juledelikatesse laget av en slags krydret pannekakedeig som stekes i munkejern. De serveres lune og spises med syltetøy og melis til.

Rolands Varsbergs

Det er deilig å være norsk på danske julemarkeder

Danmark er nærmest et mekka for alle som er hektet på jul. Her kan du velge og vrake i tradisjonsrike julemarkeder, opplyst i flott julebelysning, duftende av deilig gløgg og julebakst og tonesatt av danske julesanger. Det ikoniske julemarkedet i Tivoli er kanskje det mest kjente, men vi vil også tipse om den historiske julestemningen du kan nyte i Den Gamle By i Aarhus. Uansett hvor i Danmark du befinner deg, er du sjelden langt unna et flott julemarked.

Rolands Varsbergs

Følelsen av skikkelig julemagi kan du vanskelig komme nærmere enn på et av de mange eventyrlige slottene i Danmark. Bare tenk deg – en kald og mørk desemberkveld på et vakkert renessanseslott som bare er opplyst av fakler og alle lysene på et enormt juletre. Det er magisk, det!

Slik feires julaften i Danmark

I Danmark feires julaften med julemiddag, juletre og julegaver, ikke ulikt feiringen her hjemme. Ifølge dansk tradisjon skal treet helst komme fra Norge, men i dag kommer de fleste trærne fra de danske skogene. Som i Norge, går også mange dansker i kirken før julemiddagen for å synge danske julesalmer sammen. Faktisk er mange av våre tradisjonelle julesanger egentlig danske! O jul med din glede, Deilig er den himmel blå, Det kimer nå til julefest og Kimer i klokker er blant sangene vi har adoptert fra våre hyggelige naboer i sør.

Freya McOmish, Scandinavia Standard

På julaften er det hverken ribbe eller medisterkaker på menyen i Danmark. Den tradisjonelle danske julematen består av and, gås eller flæskesteg (svinestek på norsk). Anden eller gåsen fylles med epler og plommer, og serveres med kokte poteter og poteter brunet i smeltet brunsukker, rødkål, sylteagurk og gelé. Desserten er ris à l`amande (risgrøt pisket med krem, vaniljesukker og hakkede mandler) og lun kirsebærsaus. Og akkurat som i Norge gjemmes en mandel i desserten, og det vanker en premie til den som finner den.

Jacob Nyborg Andreassen

De danske juletrærne pyntes tradisjonelt med en stjerne av sølv eller gull i toppen, danske flagg og små dekorasjoner. Deretter drysses det ofte englehår eller glitter over hele treet som skal reflektere de flotte julelysene. Etter julemiddagen tennes lysene på juletreet. De fleste i Danmark har faktisk levende lys i juletreet. Når disse er tent, tar man hverandre i hendene og synger julen inn med tradisjonelle danske julesanger. Deretter kommer det som for mange er kveldens høydepunkt: Gavene. Når den siste gaven er åpnet og gledesrusen har lagt seg, er det på tide å kose seg med frukt, kaker, godteri og kaffe.

Dansk nyttårsfeiring

Når den rolige romjulen er overstått, hopper danskene bokstavelig talt inn i det nye året. Grevinnen og hovmesteren, som vi i Norge ser lille julaften, er et fast innslag på danskenes nyttårsaften. Så er det Dronningens nyttårstale, deilig kransekake og en tjuvsmak på nyttårsboblene som står for tur. Det feires med fyrverkeri hele dagen, men ved midnatt smeller det også litt ekstra i Danmark.

Richard Clark

En av de viktigste (og rareste) nyttårstradisjonene hos naboene våre er at de på slaget tolv hopper ned fra sofaen, stolen eller hva de ellers har for hånden (eller føttene, da). Det er også tradisjon med allsang ved midnatt, så år rådhusklokkene har slått tolv stemmer hele Danmark i «Kong Christian stod ved højen mast» og «Vær velkommen, Herrens år». Og først da er alt klart for det nye året!